FN: 700 kan ha omkommet i Middelhavet de siste dagene. Video+18
BAMAKO/OSLO (VG) Her er
bildene som gir en liten forsmak på hva som er i vente de neste
månedene. Og tallene som viser hvor mange og hvem migrantene og
flyktningene som krysser Middelhavet er.
– Selvfølgelig går det ikke an å
stoppe dette. Det er snakk om millioner av mennesker som er klare til å
reise. Og alle vil til Europa.
Oumar Sidibe (53) vet hva han snakker om. Han har selv forsøkt å legge ut på den lange reisen, før han ga opp og slo seg ned i Malis hovedstad Bamako.
Her driver han en hjelpeorganisasjon som støtter andre i
samme situasjon - migranter eller flyktninger som har måttet gi opp
drømmen om Europa.
– Noen av oss flykter fra krig, andre fra fattigdom.
Realiteten er at du tjener mer på å vaske toaletter i Frankrike enn du
gjør som lege her i Mali. De færreste har en jobb over hodet, og
sjansene for å få det, er små. Det vet alle. Og det kan ingen forandre
over natten. Derfor er folk villige til å risikere livet for et bedre
liv et annet sted, sier han til VG.
MILLIARDINDUSTRI: Slik jobber nettverkene som smugler mennesker til Europa
Nøyaktig hvor mange hundre tusen som i sommer vil forsøke å ta seg fra Nord-Afrika til Europa i sommer, er det ingen som vet.
Ingen Libya-økning
Men den eksplosive økningen på ruten mellom Libya og Italia mange spådde i vår, har foreløpig uteblitt.
– Vi liker ikke å spå fremtiden. Men trafikken fra Libya
til Italia til nå i år er nesten nøyaktig lik som i fjor – og året før.
Det er bare små endringer både i antall mennesker og hvor de kommer fra,
sier Joel Millmann, talsmann for Den internasjonale
migrasjonsorganisasjonen (IOM) til VG.
Det viser også grafen under - VGs sammenligning av antallet
migranter og flyktninger som har tatt seg fra Libya til Italia fra 2014
og frem til 2016.
Artikkelen fortsetter under grafikken
Tallene viser en liten nedgang, som kildene VG har snakket
med beskriver som «vær- og sesongvariasjoner» til tross for økningen de
siste to ukene.
Statistikk VG har samlet fra en rekke ulike kilder tegner likevel et klart bilde av én markant endring.
Etter at EU og Tyrkia ble enige om en flyktningavtale, har strømmen av flyktninger og migranter som reiste til de greske øyene stoppet helt opp:
**Den siste uken har det kommet rett over hundre flyktninger og migranter til Hellas.
**Samtidig er 10.000 reddet opp fra synkeferdige, overfylte
båter mellom Libya og Italia – lengre øst i Middelhavet. De aller fleste
av disse er unge, afrikanske menn.
Flere hundre har også mistet livet.
Ingen Syria-bølge over Middelhavet
– Det er fortsatt tidlig i året. Men vi har ikke sett noe
skifte som tyder på at syrere og irakere finner en annen vei og reiser
fra Libya til Italia i stedet. Vi ser heller ikke tendenser til at det
skal skje med det første, sier Millmann.
Det samme viser tallene VG har hentet inn. Grafikken under
viser nasjonaliteten til de som kom til Italia fra Libya i årets fire
første måneder.
Artikkelen fortsetter under grafen
Men frykten for at irakere, syrere og afghanere som tidligere dro via Hellas skal finne en rute som går via Nord-Afrika til Italia er til stede.
Det samme er frykten for at veksten i antallet som legger ut på ferden
mot Italia, som man har sett den siste uken, bare er starten på en
økning som vil fortsette uke for uke.
– Det eneste vi vet med sikkerhet, er at vi ikke vet hva som
vil skje. Hverken hvor mange som vil komme i løpet av sommeren eller om
de som tidligere reiste fra Tyrkia til Hellas vil velge andre ruter,
sier Pål Nesse i Flyktninghjelpen.
– Men foreløpige tall viser at antallet har gått litt ned
fra i fjor, og at sammensetningen på hvilke nasjonaliteter som reiser er
litt annerledes, sier han.
For i kulissene skjer det en hektisk diplomatisk virksomhet
som strekker seg fra land til land på begge sider av Middelhavet for å
bremse antallet som reiser. Avtaler med enkeltland eller EU gjør at også
afrikanske land har begynt å stramme kraftig inn på migrasjon - for
eksempel fra Eritrea til Sudan.
Utenfor kysten av Libya får norske «Siem Pilot» følge av stadig flere militære og sivile fartøyer som deltar i redningsoppdrag og operasjoner mot menneskesmuglere - et oppdrag flere jobber for å flytte nærmere land i Libya.
Samtidig er er utenriksministere fra tolv afrikanske land
denne uken samlet til nordisk-afrikansk utenriksministermøte i Oslo –
med migrasjon som ett av fire hovedtemaer.
Norges utenriksminister til VG: Bekymret
– At det blir en vanskelig sommer, er det ingen tvil om. EU
er bekymret, vi er bekymret, og ikke minst Italia er bekymret for hva de
neste ukene og månedene vil bringe, sier utenriksminister Børge Brende
(H), som er vert for møtet, til VG.
Bedre kontroll på sikkerhetssituasjonen, slå ned på
terrorgrupper, takle dramatiske klimaendringer, sikre unge utdannelse -
og ikke minst flere jobber gjennom investeringer og økonomisk utvikling –
er bare noen av tiltakene utenriksministrene er enige om.
– Noen av de som reiser er flyktninger, andre migranter. Vi
har diskutert hvordan vi kan skape en fremtid for de som ikke ser noen
fremtid i landet sitt - uansett årsak, sier Brende.
SE BILDENE: Her tar det norske skipet menneskesmuglerne
Flere av ministrene på møtet representerer land der et stort antall av flyktningene og migrantene kommer fra, deriblant Mali.
Et stabilt Mali er, sammen med å forene restene av det dypt
splittede og borgerkrigsherjede Libya, en av suksessfaktorene som skal
hindre at migrasjonen øker i årene som kommer.
Malis utenriksminister til VG: Langsiktig jobbing
– For oss i Mali er ikke det viktigste det som skjer i
sommer. Dette må vi se i et lengre perspektiv, ta tak i roten av
problemet og sørge for at unge får en fremtid, sier Malis
utenriksminister Abdoulaye Diop til VG.
Den ser de foreløpig lite til på kontoret til Oumar Sidibe i Bamako.
– Jeg møter folk som har blitt sendt ut av Europa fem
ganger, men likevel prøver igjen. Det forteller om en desperat
situasjon, sier han.
– Så dette vil ikke tiltak fra europeiske land klare å stoppe?
Sidibe rister på hodet.
– Aldri. Folk vil fortsette å prøve.
PS! Også antallet asylsøkere som kommer til Norge i
2016 er svært usikkert. VG får opplyst at foreløpige estimater ligger på
omkring 25.000 - en betydelig nedgang fra i fjor. Starten på året tyder
på at tallet kan bli enda lavere.
Comments
Post a Comment